Australian Shepherd

Er Aussien en hund for deg?
Dersom du er ny med rasen og ønsker å skaffe deg en Australian Shepherd – Aussie – har vi under kort gitt noen enkle råd, samt litt informasjon om rasen Australian Shepherd.
Vi anbefaler deg å lese og lære så mye som mulig om rasen. Det er store forskjeller innen rasen – som også for de fleste andre raser. Det kan være greit å se «et lite utvalg» voksne før man bestemmer seg. Alle Aussievalper er jo tross alt utrolig deilige.
8 mnd (2)

Utseende
Aussien er en middelstor, fhv kvadratisk bygget hund (høyde mellom 46 og 58 cm, veiledende vekt 15-30 kg). Rasen skal ha middel pels og være av middels «tyngde». Den skal ikke være grov og klumpete, men ei heller for sped. Den skal se ut til å kunne være i stand til å jobbe hele dagen, i all slags vær.
Aussien har et svært varierende «fargespekter», men grunnfargene er ALLTID svart eller rød/brun. Disse fargene kan bli «melerte», og da har man red – merle og blue – merle. I tillegg kan aussien ha tantegninger. Tantegninger er rødbrune tegninger på føtter, rundt snuten, over øynene, under halen. Den kan også ha hvite tegninger på føtter, under buken, rundt snuteområdet og krage. Det er verdt og merke seg at det ikke ønskelig, ei heller tillatt i utstillingsringen, med hunder med hvitt på kroppen bak skuldrene, eller på yttersiden av lårene. Hodet skal heller ikke domineres av hvitt, og øynene og ørene skal være omringet av farge.Aussien kan ha alt fra blå, amber, til mørkebrune øyne. Ingen farge foretrekkes fremfor andre. Aussien fødes også med ulike haletyper. Det finnes alt fra helt stump til helt lang. Rasen ble opprinnelig kupert (og blir fortsatt i de land som tillater dette), men de som selv er «naturlige stumper» bærer med seg egenskapen til nedarving av slike stumphaler.

Bakgrunn
Australian Shepherd er en rase som opprinnelig ble brukt som gjeter- og vokterhund – og mange blir fortsatt brukt til disse formålene! Dette er en rendyrket amerikansk rase, og har nok ikke noen særlig tilknytning til Australia som navnet skulle tilsi.

Mentalitet
Aussien er en fhv. «krevende» rase idet den trenger en del «oppfølging» og oppdragelse for å fungere i samfunnet og trives godt. Den er aktiv og stort sett en skikkelig livsnyter! Den har som oftest gjeterhundens oversikt, og ingenting går den hus forbi. Aussien er allsidig og har som oftest et trivelig gemytt – selvsagt med unntak for denne rasen som for alle andre raser. Man skal imidlertid være klar over at Aussien ofte er i besittelse av et sterkt vokterinstinkt. Dette bør man absolutt være klar over og ta hensyn til under oppvekst og oppdragelse.
mynteheidispor IMG_2201
Aussien skal aldri være aggressiv, den skal heller ikke være nervøs. Den skal ha «gå – på»-mot. Dette er egenskaper som kreves for rasens opprinnelige bruksområde. Den skal ha stor utholdenhet, ha evnen til å samarbeide, men den har ofte mye egen initiativ. Uansett hvor søte og gode en Aussie måtte være, så skal den absolutt ikke være «pinglete», sky eller nervøs. Rasen kan imidlertid være reservert, men dette må ikke forveksles med de nevnte egenskaper. Det er svært viktig å merke seg at oppdrettere – både i Norden og i USA – i lengre tid har hatt ganske så forskjellige mål med sin avl, hvilket også har ført til at forskjellene mellom linjer kan være store. Forskjellige mål har gitt store variasjoner både i utseende men også hundens mentalitet.

Valget
Det er viktig å tenke nøye gjennom når du velger valp og oppdretter. Et gjennomtenkt valg gir størst sannsynlighet for at du kan få den hunden du egentlig ønsker deg. Et vanlig råd er at man i hvert fall må like moren til valpene. Tispen gir dem både ”gener» og preger dem gjennom de første ukene av livet deres. Valpens første tid hos oppdretteren er veldig viktig. Den tid og det arbeid lagt ned i pregning/sosialisering av valpene kan være avgjørende for hvordan en valp vil takle livet videre.

Det er viktig at du føler deg tilfreds med oppdretteren og at du får svar på spørsmålene dine. En oppdretter bør være åpen om sitt oppdrett; deres mål med oppdrettet og hundenes styrker og svakheter. Ingen hund er ”perfekt”, og oppdrettere flest kan også informere deg om sine hunders svakheter. En oppdretter som lytter på deg, om hva det er DU ønsker av hunden din er gull verd. En interessert oppdretter stiller mange spørsmål. Den vil jo at hunden kommer til det riktige hjem.