Norske redningshunder
Norske redningshunder er en landsomfattende redningsorganisasjon som bruker hunder i søk etter savnede mennesker. Det er politiet og Hovedredningssentralen som er oppdragsgiverne og det er de som avgjør om det er behov for støtte fra de frivillige. Ca 500 ganger i året ringer det i telefonene til hundeførerne på landsbasis. Vi leter etter alt fra barn som er kommet bort fra barnehagens skogstur til sopplukkere, jegere, suicidale, skiløpere tatt av snøskred og ved større katastrofer. På landsbasis er det omtrent 300 hundeførere, som alle har gått igjennom et 2-3 års lang utdanningsløp for å bli godkjent og få muligheten til å bli kalt ut på aksjoner.
De aller fleste hundeførerne er godkjent som det vi kaller Redningshund, det vil si at de kan delta på aksjoner som er i by og skog, sommer og vinter. Lavinehund godkjenningen betyr at de kan delta på søk i snøskred og søk i fjellet på vinteren. Det er også mulig å ta en tilleggsutdannelse som heter USAR (Urban Search And Rescue). Det betyr at hundene må kunne søke i belastende miljøer som steinur, plankehauger, i mørket, støy og blant andre forstyrrende elementer. Vi har tidligere hatt USAR ekvipasjer i Nepal, Iran, Tyrkia, Sjursøya og Utøya på søk etter savnede.
Hunder og førere må igjennom mye trening for både å bli godkjente, og for å hele tiden utvikle seg og kunne ta regodkjenningen som er hvert andre år. Typisk har lagene trening en kveld i uka og en lang dag i helga, i tillegg blir det mange timer med egentrening. Alt fra lydighet til apport og søk etter gjenstander langs veier og stier slik at hundene aldri vet når det kan dukke opp noe spennende som kan resultere i godbiter eller favorittballen.
Hundene har tidligere måtte bestå 1 km spor og 800 meter rundering for å komme på lista, men prøvene i det nye systemet er modulbasert slik at hundeføreren aldri vet hva som venter på en prøve. Dette tvinger frem en mer allsidig trening som er bedre retten mot jobben i redningstjenesten. På veien frem mot eksamen er det også lydighetstest, mørkesøk, meldingstest på varierende figuranter og gjenstander. Hundeføreren må igjennom grunnkurs, utmarsj, 24 timers førstehjelp, sambandskurs, og ha inngående kunnskap om de forskjellige savnetkategoriene og de forskjellige søksformene.
Men hvor mange aussier er det egentlig i Norske redningshunder? Nå er det seks godkjente hunder, men det ser ut som om det kommer til å øke de neste årene siden det er flere som er godt i gang med utdanningsløpet, og som godkjenner i år eller neste år.
Bindi og Torgrim
Min hund, Bindi, er snart 7 år og har vært godkjent som Redningshund siden hun var to og et halvt år gammel. Treningen begynte jeg med så fort vi fikk henne, og det besto av helt grunnleggende og morsomme øvelser. Etter at Bindi ble godkjent fortsatte treningsmengden, og vil fortsette helt til hun av helsemessige årsaker må pensjoneres.
Bindi har vist at hun er en stabil hund som både tåler forstyrrelser og kan ta seg frem i utfordrende miljø, noe som passet godt med at jeg hadde et ønske om å trene USAR. Dette er en tilleggsutdannelse hvor hundene må være i stand til å søke og melde om funn i sammenraste bygninger og i rasområder. Som eksempel på forstyrrelse så sto instruktøren å slo i ei takplate med et stålrør under søksprøven på godkjenningen. Hundene blir heist ned i en kjeller for så å bli satt i søk i det mørke rommet og de må takle å søke selvstendig i store plankehauger og i steinrøysa i steinbruddet. Bindi ble USAR godkjent da hun var 5 år gammel og sto blant annet i kort beredskap under raset i Gjerdrum, uten at vi kom oss i søk.
Jeg har også trent mot Lavinehund med Bindi og står bare igjen med den siste godkjenningen, men det er dessverre min rygg og ikke Bindi som er skyld i at vi ikke har kommet i mål der. Jeg trener for å få muligheten neste vinter.
Det er liten tvil om at livet i NRH tar mye tid og krever ressurser i form av både penger og engasjement, men det gir også veldig mye tilbake med et godt miljø, mye tid ute i naturen og muligheten til øvelser og aksjoner i inn og utland.
Selv om det for de aller fleste er alt for krevende å trene mot en godkjenning i NRH så vil jeg anbefale alle å legge inn litt søk i hverdagen for deres hunder. Gjem gjenstander og folk både inne og ute, kast maten utover plenen som hunden kan søke etter og prøv å gå spor. Hundene kommer til å digge det og får brukt hodet sitt i samme slengen. De fleste av oss mister ting iblant og da er det praktisk med en hjelper med pels som har god nese. Bindi har fast jobb med å plukke ting opp fra gulvet, bære søppeldunken, levere lapper med beskjeder og bære ved.
En stor takk til Torgrim som har skrevet et spennende og utfyllende innlegg om livet med Australian Shepherd og NRH. Har du lyst til å lære mer? Da kan du titte innom www.nrh.no eller se på NRKs serie «redningshundene«. Bildeserien under er også av Torgrim og Bindi, ute på deres eventyr. 🧡☀️🐾
Comments are closed